15 Eksempler på sitater - Leksikon

Innhold

Typer av sitering av tekst
Spesielle tegn
Eksempler på korte sitater
Lange eksempler på siteringer
Omskriv eller sitat?
Eksempler på omskrivninger

EN tekstlig sitat er en form for innholdslån som tjener til å gjøre det klart for leseren at det som blir sagt er andres ord. Denne handlingen kalles henvisning, og den lar leseren vite når han leser en forfatter, og når han leser tekstene som forfatteren undersøkte, og gir også informasjonsspor slik at han kan gå til den originale boka for å fortsette å utdype.

Hver gang vi tar en ide som allerede er publisert og bruker den, eller som vi undersøker for å gi opphav til våre egne ideer, må vi redegjøre for hvor hver ting kommer fra og skille hva som er vårt eget fra det som er fremmed. Ellers pådrar vi oss en plagiering, en form for intellektuell uærlighet som kan føre til straffer og problemer. Plagiering er en form for tyveri.

Både de ordrette sitatene og den endelige bibliografien til en tekst er utarbeidet etter standardiserte metodologiske modeller. De mest kjente er APA (American Psychological Association) og MLA (fra engelsk: Association of Modern Languages).

Det kan hjelpe deg: Bibliografiske sitater

Typer av sitering av tekst

Korte tilbud (mindre enn 40 ord). De må innlemmes i teksten uten å forstyrre flyten eller utformingen. De må være omsluttet av anførselstegn (som markerer begynnelsen og slutten av den originale teksten), ledsaget av en referanse i den med de bibliografiske dataene fra sitatet:

- Bokens utgivelsesår. Dette er spesielt viktig hvis det er flere bøker som er sitert av den samme forfatteren, da de vil skille seg ut etter år.
- Antall oppgitte sider eller sider. Innledes vanligvis med forkortelsen "p." eller "s." Når det gjelder flere sider, blir den første og den siste sitert, atskilt med et kort bindestrek: pp. 12-16. Når det gjelder separate, men diskontinuerlige sider, vil komma brukes: pp. 12, 16.
- Forfatterens etternavn. I noen tilfeller, hvis etternavnet er oppkalt før sitatet, eller det er klart hvem det tilhører, kan denne informasjonen utelates i parentes.

Lange sitater (40 ord eller mer). Lange sitater bør plasseres i et eget avsnitt, atskilt fra venstre marg på siden med to (2) faner uten innrykk og ett punkt mindre i størrelsen på skriftet. I dette tilfellet er det ikke nødvendig med anførselstegn, men etter avtalen må referansen din være inkludert i de ovennevnte dataene.

Spesielle tegn

I begge tilfeller av tekst sitering kan noen av følgende tegn, forkortelser eller tegn vises:

Braketter []. Utseendet midt i et kort eller langt sitat av en tekst i parentes betyr vanligvis at teksten mellom dem ikke er en del av sitatet, men tilhører forskeren, som er tvunget til å avklare noe eller legge noe til det slik at kan forstås fullt ut.
Ibid. eller ibid. Uttrykk på latin som betyr "identisk" og som brukes i referansen for å fortelle leseren at et tekstsitat tilhører samme bok som tidligere er sitert.
cit. Denne latinske setningen betyr "sitert arbeid" og brukes i tilfeller der det bare er ett konsultert verk av en forfatter, og dermed unngår å gjenta detaljene (siden de alltid er identiske), og bare variere sidenummeret.
Et. til. Denne latinske forkortelsen brukes til saker med verk med hovedforfatter og mange samarbeidspartnere, for mange til å være oppført i sin helhet. Derfor siteres rektorens etternavn og ledsages av denne forkortelsen.
Ellipsis (...). De brukes til å indikere til leseren at det er en del av den utelatte teksten, enten før sitatstart, etter den eller midt i den. De brukes vanligvis i parentes.

Eksempler på korte sitater

Som vi kan se i undersøkelsene av Foucault (2001), er begrepet galskap en integrert del av fornuften, siden “det er ingen sivilisasjon uten galskap” (s. 45).
Videre når "kulturforbruk i Latin-Amerika sin maksimale grad i forhold til strømmen av politiske og kommersielle diskurser, og ikke, som i Europa, artikulert fra nasjonalstatene" (Jorrinsky, 2015, s. 8).
Slik sett er det praktisk å vende seg til psykoanalyse: ”Læren om å være manifesterer seg som et resultat av introjeksjonen [kastrering] av språket i individet” (Tournier, 2000, s. 13).
Dette bekrefter Elena Vinelli i forordet til verket Elena Vinelli når hun bekrefter at "Det er den sosiokulturelle konstruksjonen av kjønn som skiller den feminine subjektiviteten fra den maskuline" (2000, s. 5), noe som gir oss å forstå det feministiske skinnet som ligger til grunn for romanen av Sara Gallardo.
Det er ikke mye mer å forvente fra disse undersøkelsene, bortsett fra "den korte skuffelsen over å finne den intetanende sannheten" som det fremgår av Evers (2005, s.12) i hans berømte forskningsdagbok.

Lange eksempler på siteringer

Dermed kan vi lese i Gallardos roman (2000):

... Men kvinner passerer alltid i grupper. Jeg gjemte meg og ventet. La Mauricia gikk forbi med kannen sin, og jeg dro henne. Hver dag etterpå løp hun bort for å finne meg, skjelvende av frykt for mannen sin, noen ganger tidlig og noen ganger sent, til det stedet jeg kjenner. I huset som jeg laget av min hånd, for å bo sammen med min kone, i oppdraget til den norske gringo bor hun sammen med mannen sin. (s.57)

Til dette er det praktisk å kontrastere visjonen til den franske forfatteren:

I universelle religioner, som kristendom og buddhisme, unnslipper frykt og kvalme fra et brennende åndelig liv. Nå har dette åndelige livet, som er basert på forsterkningen av de første forbudene, ikke desto mindre betydningen av partiet ... (Bataille, 2001, s. 54)

Skriving utgjør et møte- og uenighetspunkt for de mest positive og mest romantiske synspunktene rundt litterære fakta, og være i stand til å tjene for utmerkelser som de som ble gjort av Sontag (2000):

Her er den store forskjellen mellom å lese og skrive. Lesing er et kall, en handel der man med praksis er bestemt til å bli mer og mer ekspert. Som forfatter er det man samler seg fremfor alt usikkerhet og bekymringer. (s.7)

Dette begrepet "å bli" kan bli spredt over hele filosofens arbeid. Imidlertid synes avklaringen å være en komplisert sak:

Å bli er å aldri etterligne, eller gjøre som eller tilpasse seg en modell, det være seg rettferdighet eller sannhet. Det er aldri et begrep å starte fra, eller å nå eller å nå. Det er heller ikke to begrep som byttes ut. Spørsmålet hva er livet ditt? Det er spesielt dumt, siden som noen blir, endres det de blir så mye som han (...) Binærmaskinene er over: spørsmålssvar, mann-kvinne, mann-dyr, etc. (Deleuze, 1980, s.6)

I korrespondansen mellom Freud og Albert Einstein er det således mulig å lese følgende:

... Du er mye yngre enn meg, og jeg kan håpe at når du når min alder, vil du være blant mine "støttespillere". Siden jeg ikke vil være i denne verden for å bevise det, kan jeg bare forutse den tilfredsheten nå. Du vet hva jeg tenker nå: "Stolt forutse en så høy ære, jeg nyter nå ..." [Dette er et sitat fra Goethes Faust] (1932, s. 5).

Omskriv eller sitat?

Parafrasen er omtolkningen av en fremmed tekst, uttrykt i ordene til den nye forfatteren. I dette tilfellet leser en forsker ideene til en annen forfatter og forklarer dem deretter med sine egne ord, uten å slutte å tilskrive forfatterskapet til hvem det tilsvarer.

I noen tilfeller blir det omskrevne forfatternavnet lagt til i parentes for å tydeliggjøre at ideene ikke er deres egne.

Et teksttilbud er derimot et lån fra originalteksten der den refererte teksten ikke er intervenert eller endret i det hele tatt. I begge tilfeller respekteres forfatterskapet til originalteksten: plagiering er aldri et gyldig alternativ.

Eksempler på omskrivninger

Som det er blitt sagt i mange bøker om kvantefysikk, viser de absolutte lovene i universet som det moderne mennesket forsøkte å utforske og forstå det, å være mye mer fleksible og relative (Einstein, 1960) enn tidligere antatt.
Det er imidlertid ikke at de nye nasjonale idealene kommer fra den mest konservative fløyen i samfunnet, men snarere at den spiller en paradoksal alternativ rolle i Latin-Amerika i dag i møte med venstrepopulismene (Vargas Llosa, 2006) som beleiret den. i løpet av det såkalte ”lange tiåret”.
Det skal bemerkes at imidlertid noen ganger er en ting en ting og ingenting mer (Freud, cit.), så det er praktisk å vite hvordan man kan avbryte den psykoanalytiske tolkningen av kunst i tide, før man faller inn i biografisk determinisme.
De antropologiske trendene i Sørøst-Asia, som mange antropologer allerede har påpekt, inneholder elementer av kulturell transitering av minoriteter som gjør det attraktivt for besøkende fra en hegemonisk kultur (Coites et. Al., 1980), men ikke for de lokale naboene. .
I tillegg har Bataille vært tydelig i denne forbindelse, og distansert sin posisjon fra den post-romantiske typiske dødsfasinasjonen, og motarbeidet arbeid som ordning og undertrykkelse til fascinasjonen for vold (Bataille, 2001).