Innhold
Dekinesisk språk Det er en som er en del av ikke-verbal kommunikasjon. Også kalt kroppsspråk, Det er grunnleggende og fungerer generelt som et supplement til verbalspråk, men noen ganger kan det bli like eller mer viktig.
Kinesisk språk inkluderer bevegelser, blikk, kroppsbevegelser og kroppsholdning. For eksempel: en klem, en kjærtegn, et blunk.
Det er aktivitetsfelt der kinesisk språk får enorm relevans, for eksempel i skuespill. For en tid var det det som ble kalt "stille kino", som bare fortalte historier gjennom skuespillernes bevegelser og bevegelser. Charles Chaplin, Buster Keaton eller Mary Pickford er noen av de mest berømte eksponentene for det kinesiske språket.
- Det kan tjene deg: Konnotativt språk, Denotativt språk
Eksempler på kinesisk språk
Her er noen eksempler på bruk av kinesisk språk; dens ekspressive verdi er angitt i parentes:
- Blåse (irritasjon, tretthet)
- Åpne og lukk raskt (skam, beskjedenhet)
- Å sukke (melankoli)
- Legg hendene sammen under haken som en bønn (anke)
- Hev tommelen (godkjenning)
- Vink øyet (medvirkning)
- Rist hånden opp og ned (tilsvarer 'skynd deg')
- Rist hånden mot deg selv (tilsvarer ‘kom nærmere’)
- Kryss pekefingeren foran leppene (tilsvarer 'stillhet' eller 'ikke avslør det')
- Snu hodet fra side til side vannrett (benektelse).
- Beveg hodet opp og ned (bekreftelse).
- Rynke (skuffelse eller 'jeg forstår ikke')
- Gjesp (kjedsomhet, søvnig)
- Dekk munnen med hånden (tilsvarer 'jeg burde ikke si det')
- Latter (glede, komedie)
- Smil (lykke, tilfredshet)
- Gråte (sorg)
- Å rødme (forlegenhet, ubehag)
- Krysser beina (tilsvarer 'Jeg tar meg tid til dette')
- Tegn sirkler med hånden på magen (tilsvarer 'hvor rik' eller 'hvor sulten').
Om kroppsspråk
- Ikke alle kulturer deler gestikuleringskodene sine. Det er bemerkelsesverdige forskjeller i bevegelser når man sammenligner østlig kultur med vestlig kultur.
- Alt som omgir ordet er kjent som paralinguistics, en kategori som omfatter lydmodaliteter (inkludert stillhet og pauser) og fysiologiske eller emosjonelle lyder. Selv måten å kle på og sminke på, legges til i den kommunikative pakken til kinesisk språk.
- Timbre, stemmetone og intensitet er en viktig del av ikke-verbal kommunikasjon. Utseendet er også, ikke bare utseendet til høyttaleren, men også utseendet til lytteren. Innenfor det fysiologiske tolkes gjesp for eksempel som kjedsomhet eller direkte uinteresse i det som blir sagt, mens gråt tydelig gjenspeiler smerte eller tristhet, eller til og med glede eller følelser.
- I vår grunnleggende kommunikasjon tyr vi ofte til kroppsspråk: vi stopper bussen ved å strekke armen fremover, men vi kaller servitøren ved å løfte armen: dette er kulturelt samstemte gester i en gitt tid og sted. Vi nikker eller rister også på hodet.
- I et mellomplan mellom verbal kommunikasjon og kinesisk språk er de såkalte kvasi-leksiske elementene: vokaliseringer eller onomatopoeier som bidrar til høyttalerens uttrykksevne, men som i seg selv mangler leksisk verdi. For eksempel: Mmm, Ugh!
